Råtekontroll med Resistograf

Det skal graves minimum 10 cm dypt rundt hele stolpen slik at softråte kan avdekkes med stikketester ved hjelp av kniv. Det skal bankes rundt hele stolpen, fra jordbandet og opp til ca. 2 meter over bakken.

Ved mistanke om innvendig råte skal det bores nok antall ganger med resistograf til å være sikker på omfanget av råten i stolpen. Det skal alltid bores en gang i stolpen som ekstra sikkerhet. I tillegg skal barduner, fundamentering, hakkespettangrep, fjellbolter, stag og andre punkter som er med i kontrollskjema sjekkes og registreres.

Hvordan utføres råtekontroll?

1.

Visuell kontroll av stolpen for skader. Det utføres også en visuell linjekontroll etter beskrivelse fra netteier.

2.

Tilstrekkelig graving rundt hele stolpen for å avdekke utvendig råte.

3.

Etter det er gravd rund hele stolpen blir det utført en stikkprøver med kniv for å teste trefiberstyrken utvendig, og for å finne utvendig råte.

4.

Banking rundt hele stolpen og så høyt man rekker, for lytting etter hulrom og rekyl. Er man mistenksom til innvendig råte etter banking, borer man på disse punktene.

5.

Etter det er gravd og banket, blir det benytte en resistograf i PD serien. Det bores alltid minst en gang i hver stolpe 30 grader nedover i stolpen.

6.

På skjermen til resistografen leses det av hvor mye råte som er funnet og kvaliteten/trefiberstyrken på stolpen.

1.

Visuell kontroll av stolpen for skader. Det utføres også en visuell linjekontroll etter beskrivelse fra netteier.

2.

Tilstrekkelig graving rundt hele stolpen for å avdekke utvendig råte.

3.

Etter det er gravd rund hele stolpen blir det utført en stikkprøver med kniv for å teste trefiberstyrken utvendig, og for å finne utvendig råte.

5.

Etter det er gravd og banket, blir det benytte en resistograf i PD serien. Det bores alltid minst en gang i hver stolpe 30 grader nedover i stolpen.

4.

Banking rundt hele stolpen og så høyt man rekker, for lytting etter hulrom og rekyl. Er man mistenksom til innvendig råte etter banking, borer man på disse punktene.

6.

På skjermen til resistografen leses det av hvor mye råte som er funnet og kvaliteten/trefiberstyrken på stolpen.

Resistograf

En resistograf er en bormaskin med en nål på 3 mm tykk, som måler både motstanden i trevirke og trykkbelastningen elektronisk.

Den største fordelen med å bruke resistograf, er at kontrolløren får en grafisk fremstilling av tverrsnitt på stolpen som viser tilstanden. 

    • Avdekke hultråte
    • Måler trykkbelastningen elektronisk
    • Beregning av reststyrkeverdi
    • Kan lever grafiske filer som viser tverrsnittet på alle stolper
    • Filer kan leveres ved å bruke vår API løsning
    • Instrumentet er utprøvd i minst 20 år

Spørsmål og svar

Hvor ofte skal stolper kontrolleres?

Kravet til stolpekontroll er at det skal gjennomføres systematisk kontroll av stolper innen 20 år etter oppføring, og deretter skal stolpene kontrolleres minst hvert 10. år

Hva benytter vi i en gjennomføring av råtekontroll?

Geokontroll benytter REN som basis for gjennomføring av råtekontrollen.

Utstyr som brukes i kontrollen:

    • Resistograf i PD serien 300/400
    • Murehammer
    • Kikkert
    • Kniv

Stolpekontrolløren graver rundt alle stolpene der dette er mulig.
Det brukes kniv for å gjøre stikktester rundt hele jordbåndet av stolpen, for å sjekke fibrene i treverket og for å utelukke softråte.

Hva gjør vi for å utelukke råte?

Det bores i jordbåndet 30 grader med resistograf for å utelukke innvendig råte.

Det blir i tillegg banket med murehammer fra jordbåndet og opp til ca. 2 meter over bakken rundt hele stolpen for å avdekke innvendig råte over bakkenivå.

Ved mistanke om innvendig råte, blir det boret flere ganger med resistograf for å få avdekket råteangrepet.

Hva skjer ved funn av råte?

Ved funn av råte blir det oppgitt en reststyrkeverdi på stolpen i % etter en på forhånd utregnet tabell i forhold til stolpediameter.

Tabellen er utregnet med utgangspunkt i Steinar Ræfnes, SINTEF Elforsk, beregninger for reststyrkeverdi.

Ved å bruke stolpens reststyrkeverdi, er det lettere å vurdere restlevetiden riktig, og hindre at utskifting av stolper blir utført for tidlig.

De forskjellige skader som kan forventes å opptre (soft-kjerne-lommeråte, hakkespetthull, mekanisk, sprekker) kan dokumenteres i forhold til reststyrkeverdi eller REN-tabell.

Ved behov så setter vi på forskjellige varslingsbånd ut ifra skaden på stolpen.

Ønsker du Råtekontroll med Resistograf?

Ta kontakt i dag, så kartlegger vi dine behov snarest mulig.